Nå er det på tide å blogge litt igjen. Har hatt en travel men veldig kjekk oppstart på nyåret. Alltid kjekt å treffe kjæresten min og noen av samboerne mine. Espen og Nina kan godt kline en annen plass feks. Møyfrid kan også godt la være å drasse med seg gutter hjem i tide og utide, eller syte over at hun er singel.
Dessuten kan godt Geirmund flytte der kjæresten bor, så får vi litt husfred her hjemme. Tore er vel egentlig den jeg liker best av samboerne.
Men denne bloggen skal ikke gå med til å syte over samboerne mine som jeg stort sett er veldig godt fornøyd med.
Denne bloggen skal omhandle min hjertesak, edderkopper.
Det er nemlig sånn at jeg skal til Afrika i februar. Det blir spennende og lærerikt, men jeg skal ærlig innrømme at gleden hadde vært betraktelig større hvis det ikke hadde vært for de store, stygge og onde småkrypene. Jeg hater edderkopper. De er monstre, utspekulerte og svært glade i å formere seg. Jeg er jo en ganske tøff type, men edderkopper får selv meg til å skjelve litt i klatrebuksa mi. Bare det å blogge dette innlegget gir meg frysninger. Bilde er uaktuelt.
Noen som har gode råd til hvordan jeg skal overleve Afrika?